Slik er vår samfunnsøkonomiske effekt

I 2022 koblet vi 144 innvandrere med høyere utdanning på leting etter en relevant jobb sammen med personlige mentorer. Etter seks måneder hadde 31% kommet ut i en relevant jobb, og 50% innen et år. Dette tilsvarer en samfunnsøkonomisk besparelse på ca. 20,3 millioner kroner, ifølge en ekstern undersøkelse gjennomført i regi av Wilstar Social Impact (Wilstar, 2022). Dette gir en besparelse på ca. 141 000 kr per deltaker, eller 7,4 kroner samfunnsgevinst per krone investert i Sammen om en jobb. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan vi måler den samfunnsøkonomiske effekten av vårt arbeid, og hvordan vi kvalitetssirkler tallene.

 

Å måle samfunnsøkonomiske effekt – å si noe om den økonomiske besparelsen av et gitt tiltak – er både viktig og vanskelig. Et begrep som bruker mye i denne sammenheng er «Social return on investment» (SROI), altså hvor mye sosial effekt som skapes for hver krone investert i prosjektet. I 2022 hadde mentorprogrammet til Sammen om en jobb en SROI på 7,4 kr. Det betyr at for nesten 2,7 millioner kroner mottatt i støtte i 2022 skapte programmet en estimert samfunnsøkonomisk effekt på 20,3 millioner. Dette gjør mentorprogrammet til et svært effektivt tiltak.

 

Å se på SROI er viktig for å kunne sammenligne mentorprogrammet med andre tiltak, slik at vi putter tid, krefter og penger der samfunnsendringen blir størst. Slike prioriteringer er viktige enten en er et av verdens rikeste land som skal dele ut nesten 1900 milliarder over statsbudsjettet, eller en liten frivillig organisasjon som skal forvalte to-tre millioner i tilskudd.

 

Å kunne matematisk finne frem til de beste samfunnsløsningene kan høres for godt ut til å være sant, og som så mye annet er realiteten ofte litt mer komplisert enn et matematisk regnestykke med to streker under svaret. Enhver utregning av samfunnsøkonomisk effekt vil alltid basere seg på endel estimater og antagelser. Noen ganger vil disse være ganske nøyaktige, og komme nært realiteten, andre ganger er det snakk om grovere antagelser, og mer usikkerhet rundt tallene.

 

I resten av denne artikkelen vil vi forklare så enkelt som mulig hvordan vi går frem for å måle vår samfunnsøkonomiske effekt, hvilke antagelser vi gjør, hvilke usikkerhetsmomenter vi møter, og hvordan vi sikrer at resultater er så realistiske som mulig.

 

Hvordan skapes samfunnsverdi?

Det første vi må kartlegge for å finne den samfunnsøkonomiske effekten er på hvilke ulike måter programmet skaper verdi. Det meste av verdisksapningen ved å få folk i relevant jobb kommer fra økt produksjon, skatteinntekter, reduserte utgifter til stønader og arbeidsrettede tiltak, samt ikke-prissatte kostnader knyttet til dårligere helse, lavere livskvalitet og redusert samfunnsdeltakelse (Hyggen og Ekhaugen, 2021). Siden endel av disse kostnadene er svært vanskelige å prissette tar vi utgangspunkt i kostnader kun knyttet direkte til å være overkvalifisert i egen jobb, og ikke få brukt sitt fulle potensiale. Ifølge Vista Analyse var den totale kostnaden av at 28 000 innvandrere var i jobber de var overkvalifiserte for i 2017 på 5-6 milliarder kroner, eller ca. 230 000 kr per person justert for inflasjon (Vista Analyse, 2017).

 

Effektivitet

I 2022 koblet vi 144 innvandrere med høyere utdanning med personlige mentorer med mål om å støtte disse på veien mot en relevant jobb. Totale kostnader for hele organisasjonsdriften var 2 654 520 kr samme år – eller ca. 18 400 kr per kobling. Til sammenligning var gjennomsnittskostnaden per kobling for alle IMDi-støttede mentorprogram i 2016 på 41 500 kr, eller nesten 50 000 justert for inflasjon frem til 2022 (IMDi, 2016). Dette gjør oss til et av landets mest kostnadseffektive mentorprogram, men sier ingen ting om selve den sosiale effekten. Et kostnadseffektivt program som ikke oppnår resultater er fortsatt dårlig ressursbruk. Derfor må vi se på hva deltakerne får ut av programmet.

 

Resultater

Av de 144 personene vi hadde i mentorprogrammet i 2022 fikk 31% en relevant jobb i løpet av selve programmet, og 50% i de seks månedene etterpå. Den samfunnsøkonomiske verdien av dette vil være:

 144 personer * 0,5 i jobb * 230 000 kr i samfunnsbesparelse per person i jobb = 16,6 millioner kr

Dette betyr at den totale verdien av å få folk i jobb i 2022 var ca. 16,6 millioner. Men alt dette er ikke Sammen om en jobb sin fortjeneste. Mange hadde hjelp fra andre hold, eller hadde fått jobb på egenhånd.

 

Vår del av resultatene

Derfor spør vi deltakerne om hvilken rolle mentorprogrammet spilte for at de fikk jobb. Av de som får jobb oppgir 89% at mentorprogrammet har hatt en viktig (4/5) eller avgjørende rolle (5/5). Derfor kan vi si at mentorprogrammet har bidratt til 89% av effekten av å få folk i jobb:

16,6 millioner * 0,89 = 14,8 millioner.

Selv om Sammen om en jobb var viktig for at mange fikk jobb, er det sannsynlig at endel eller de fleste før eller senere ville fått en relevant jobb på egenhånd. Vi må derfor ta høyde for at mentorprogrammet kun satte fortgang i prosessen. Beløpet ovenfor er på årlig samfunnsøkonomisk besparelse ved å få folk i relevant jobb.

 

Årlig vs. total samfunnseffekt

Hvis deltakerne i gjennomsnitt hadde fått jobb nøyaktig et år senere ville 14,8 millioner også vært den totale besparelsen. Hadde deltakerne i gjennomsnitt fått jobb etter et halvt år på egenhånd ville tallet halveres, og hvis deltakerne aldri hadde kommet inn i arbeidslivet kan tallet ganges med gjennomsnittlig antall år deltakerne har igjen før pensjonsalder. Altså er det snakk om svært store marginer, og vi begynner nå for alvor å operere med grove estimater.

 

Ved å se på hvor lenge deltakerne har forsøkt å finne relevant jobb før programmet estimerer vi at det i gjennomsnitt ville tatt et og et halvt år å finne jobb uten mentorprogrammet. Dette betyr at mange ville fått jobb raskere, endel ville brukt betydelig lenger tid, og noen ville aldri kommet ut i relevant jobb i det hele tatt. Regnestykket på total samfunnsøkonomisk effekt i 2022 blir da:

14,8 millioner kr årlig samfunnsøkonomisk gevinst * 1,5 år = 22,2 millioner kr total samfunnsøkonomisk gevinst

22,2 millioner kr i samfunnsøkonomisk gevinst skapt i 2022 er relativt likt den eksterne analysen gjennomført av Wilstar og EY (20,3 millioner), som kan tyde på at tallene er ganske realistiske (se denne analysen på bunn av artikkelen).


For å regne ut gjennomsnittlig samfunnseffekt av å få én deltakere i jobb, kan vi dele dette tallet på antallet deltakere: 

22,2 millioner kr / 144 deltakere = 154 000 kr


Social return on investment

Ved å dele den totale samfunnsøkonomiske verdiskapningen i 2022 på Sammen om en jobb sine totale kostnader for samme år finner vi vår «social retur non investment»:

22,2 millioner kr / 2,7 millioner kr = 8,2 kr 

Dette betyr at for hver krone investert i Sammen om en jobb skapes 8,2 kr samfunnseffekt.

 

Konklusjon

Dette er en forenklet utregning av vår samfunnsøkonomiske effekt, og selvfølgelig er virkeligheten mer komplisert, og vi må derfor ta høyde for at den reelle samfunnsøkonomiske effekten vil kunne være noe høyere eller lavere. Tallene gir likevel en klar pekepinn på at å støtte dyktige mennesker på veien mot en relevant jobb gjennom et mentorprogam er en svært god samfunnsinvestering!

 

Utelatt fra dette regnestykket er alle de indirekte kostnadene knyttet til bedre fysisk og psykisk helse blant deltakerne, økt samfunnsdeltakelse og følelse av tilhørighet, at det skapes rollemodeller i lokalsamfunn og at norsk arbeidsliv blir mer mangfoldig. Vi har heller ikke medregnet effekten som skapes ved at 144 mentorer får mer kunnskap om og erfaring med mangfold, veiledning, flerkulturell kommunikasjon, eller ringvirkningene programmet har på å dytte den offentlige debatten over på å se potensialet og ressursene i innvandrere som kommer med mye kompetanse og motivasjon.

 

Referanser

Hyggen, C. og Ekhaugen, T. (2021). Samfunnsøkonomisk vurdering av marginalisering og utenforskap. Barne- og familiedepartementet.

IMDi (2016). Oppsummering av erfaringer fra mentorprogrammer. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Vista Analyse (2017). Overkvalifiserte innvandrere i lavtlønnsyrker. Aftenposten.

Wilstar, (2022). Impact Report 2022. Wilstar Social Impact.

Samfunnsøkonomisk analyse av Sammen om en jobb sitt mentorprogram gjennomført av Wilstar og kvalitetssjekket av EY.


Samfunn, PolitikkErlend Nyheim