I dette dokumentet får du svar på det meste du trenger å vite om norsk arbeidsrett. God lesing!

Lovverk

Disse lovverkene regulerer rettigheter og plikter for arbeidstagere:

  • Arbeidsmiljøloven: Formålet med loven er å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø der behovet for ytringsfrihet, likebehandling, tilpasninger og inkludering er ivaretatt

  • Ferieloven: Loven skal sikre at arbeidstagere hvert år får feriefritid og feriepenger

  • Folketrygdloven: Formålet med loven er i hovedsak å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt i spesielle livssituasjoner som f.eks. ved arbeidsløshet, fødsel, sykdom og alderdom.

  • Trossamfunnsloven: Formålet med loven er å understøtte tros- og livssynssamfunn.

  • Likestillings- og diskrimineringsloven: Lovens formål er i hovedsak å fremme likestilling og hindre diskriminering. Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling.

  • Lov om obligatorisk tjenestepensjon: Lovens formål er å sikre pensjonssparing for ansatte i private bedrifter noe som vil gi alderspensjon utover folketrygdens ytelser.

  • Lov om Statens pensjonskasse: Loven skal sikre ansatte i staten pensjon ved alder og uførhet, samt pensjon til etterlatte.

 

Under er en oversikt over de viktigste reguleringene i disse lovene. I tillegg til det som er nevnt, finnes det en god del reguleringer og unntak for spesielle situasjoner. Det gjelder også særskilte regler for arbeidstagere i spesielle yrker og i tilfeller der det er inngått tariffavtaler. Selve lovtekstene finnes på lovdata.no.

  

Arbeidsavtale

I Norge er det krav til at det i alle arbeidsforhold inngås skriftlig arbeidsavtale, og det er også krav til hvilken informasjon avtalen skal inneholde. (Arbeidsmiljøloven §14-5)

Hovedregelen er at arbeidstagere skal ha fast ansettelse. På visse vilkår og i visse situasjoner, er det likevel lov med midlertidige ansettelser. Grunnlaget for ansettelsen skal da fremkomme i arbeidsavtalen. Praksisplasser og arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV er eksempler på lovlige midlertidige ansettelser. 

Dersom man har vært sammenhengende midlertidig ansatt i henholdsvis 3 eller 4 år avhengig av begrunnelsen for den midlertidige ansettelsen, har man krav på fast ansettelse. De samme rettighetene knyttet til midlertidig ansettelse gjelder dersom man er utleid via et bemanningsbyrå.

 Loven stiller krav til likebehandling av fast ansatte og innleide fra bemanningsbyrå når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår for samme type arbeid. (Arbeidsmiljøloven §14-9, §14-12, §14-12a)

Man kan ansettes med prøvetid. Denne kan være på inntil 6 måneder. (Arbeidsmiljøloven §15-6)

Kommentar: Om man blir tilbudt midlertidig ansettelse, bør man forsikre seg om at grunnlaget faller inn under det som er tillatt. Man bør også passe på at ikke den midlertidige ansettelsen fortsetter utover den avtalte og/eller tillatte varigheten. Regjeringen har foreslått å fjerne adgangen til å foreta midlertidige ansettelser på generelt grunnlag, ref. Arbeidsmiljøloven §14-9, 2. ledd, bokstav f. Lovforslaget er pr mars 2022 til behandling.

 

Arbeidstid

Arbeidstagere har rett til fleksibel arbeidstid dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for bedriften. (Arbeidsmiljøloven §10-2)

Kommentar: De fleste virksomheter har fleksitidsordning, men der man må arbeide innenfor en definert kjernetid.

 

Overtid

Omfanget av overtid er lovregulert, både når det gjelder antall timer pr uke, måned og år. Overtid defineres som arbeid utover «alminnelig arbeidstid» som i de fleste tilfeller defineres som 9 timer pr dag eller 40 timer pr uke. Det er egne regler for skiftarbeid, turnus o.l.

Den ansatte har rett til å bli fritatt for arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. (Arbeidsmiljøloven §10-4, §10-5, §10-6)

Kommentar: Vær obs på at det er forskjell på avtalt arbeidstid og «alminnelig arbeidstid» og at det er det siste som styrer når overtid inntreffer. Avtalt arbeidstid er vanligvis 7,5 timer pr. dag.

 

Ferie

Alle arbeidstagere har rett på ferie. Ferieåret følger kalenderåret og i hvert ferieår skal ferien være på minimum 21 arbeidsdager (25 inkludert lørdager). Arbeidstagere som er over 60 år, skal ha 5 ekstra feriedager (6 inkludert lørdag). Om et ansettelsesforhold starter etter 30. september, har den ansatte rett på 5 feriedager (6 inkludert lørdag). (Ferieloven §4, §5)

Alle arbeidstagere har også plikt til å ta de lovbestemte feriedagene. Unntaket er om man ikke har opptjent feriepenger/tilstrekkelig feriepenger forutgående år til å dekke lønnsbortfallet. Da har man mulighet til å ikke ta ferie, evt. kun å ta ferie så mange dager man har feriepenger til å dekke. I et slikt tilfelle vil man få lønn for de feriedagene man ikke tar ut. (Ferieloven §5)

Arbeidsgiveren og den ansatte skal i god tid før ferien, bli enige om når ferien skal tas ut. Blir man ikke enige, kan arbeidsgiveren innenfor visse grenser bestemme tidspunktet for ferien. Den ansatte har krav på å få gjennomføre hovedferien på 18 dager mellom 1. juni og 30. september.

Etter skriftlig avtale med arbeidsgiver kan et visst antall feriedager, men maksimalt 12, overføres mellom ferieårene. Ved dokumentert sykdom har man krav på utsettelse av ferien. Arbeidsgiver kan ikke kreve at den ansatte tar ferie om vedkommende er i permisjon, for dette gjelder det spesielle regler. (Ferieloven §6, §7, §8, §9)

Man tjener opp feriepenger som 10,2% av lønnen det forutgående kalenderår. Ved langvarig sykdom og andre situasjoner der NAV betaler lønnen, blir det etter spesielle regler betalt feriepenger fra NAV. (Ferieloven §10) 

Feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, dvs. i juni eller juli. Fra NAV utbetales feriepenger i siste halvdel av mai. (Ferieloven §11)

Om man slutter i stillingen, skal opptjente feriepenger utbetales sammen med sluttoppgjøret. (Ferieloven §11)

Kommentar: Mange arbeidsgivere gir ansatte lenger ferie enn lovens minstekrav. Om man ikke har vært i arbeid året før og dermed ikke har opptjent feriepenger men likevel ønsker å ta ferie, kan man undersøke muligheten for å få et forskudd på en del av neste måneds lønn slik at man har inntekt også i feriemåneden. Forskuddet kan man f.eks. be om å få trukket over de to neste månedene for å redusere den økonomiske belastningen det vil utgjøre å få lavere utbetaling.

Feriepenger opptjent det foregående år er skattefrie. Om man slutter i stillingen er det verdt å merke seg at om en også får utbetalt feriepenger som er opptjent det inneværende år, vil disse bli trukket skatt av. For å unngå skattetrekket, kan man undersøke muligheten for å utsette utbetalingen av disse feriepengene til det etterfølgende året.

Det er viktig å være klar over at om en slutter i en stilling og får utbetalt opptjente feriepenger, vil en få tilsvarende mindre feriepenger utbetalt fra den nye arbeidsgiveren sommeren etter.

 

Lønn

For overtid skal den ansatte ha betalt et tillegg på minimum 40% av ordinær lønn. Arbeidsgiveren og den ansatte kan avtale at overtidstimer heller skal tas ut i form av arbeidsfri. (Arbeidsmiljøloven §10-6)

Arbeidsgiver har ikke anledning til å foreta trekk i lønn eller feriepenger uten i helt spesielle tilfeller og kun etter regler definert i loven. (Arbeidsmiljøloven §14-15)

Kommentar: Lønn utbetales i 11 måneder i året. For feriemåneden utbetales ikke lønn, bare feriepenger opptjent det forutgående år. Lunsjpause er ubetalt.

 

Sykdom og sykepenger

Ved sykefravær må den ansatte gi beskjed til arbeidsgiver straks. For å kunne få lønn under sykdom, sykepenger, må den ansatte sende arbeidsgiveren egenmelding eller sykmelding fra lege. (Trygdeloven §8.7)

For å ha rett til å melde sykefravær med egenmelding, må arbeidstageren ha vært ansatt i minst to måneder. Egenmelding kan vanligvis benyttes for sykefravær på 3 kalenderdager og inntil 4 ganger i løpet av et år. Enkelte bedrifter kan ha egne regler for både varighet og antall egenmeldinger pr år.

For å ha rett på sykepenger, må arbeidstageren ha vært i arbeid i minst fire uker før sykefraværet. Om noe av arbeidsforholdet i de fire ukene har vært hos en tidligere arbeidsgiver, er det NAV som betaler sykepengene fra første dag, ellers betaler arbeidsgiveren sykepenger de 16 første kalenderdager, og NAV deretter. (Trygdeloven §8.2, §8.17, §8.18)

 Dersom en ansatt får redusert arbeidsevne som følge av ulykke eller sykdom, plikter arbeidsgiveren så langt det er mulig å tilpasse forholdene slik at den ansatte kan fortsette i jobben/på arbeidsplassen. (Arbeidsmiljøloven §4.6)

 Senest når et sykefravær har vart i 4 uker, enten det er hel eller delvis sykmelding, skal arbeidsgiveren og den ansatte i samarbeid utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeidet. Planen skal oversendes til legen som sykmelder. Oppfølgingsplanen skal følges opp i møte mellom arbeidsgiveren og den ansatte senest etter 7 uker. Ved delvis sykmelding gjennomføres møtet kun dersom det oppleves hensiktsmessig. Ved behov kan også NAV, den som sykmelder eller bedriftshelsetjenesten tas med på møtet. (Arbeidsmiljøloven §4.6)

 Etter å ha undersøkt behovet, vil NAV senest når sykefraværet har vart i 26 uker, evt. kalle inn til et møte. Arbeidstager og arbeidsgiver kan be om slikt møte på et tidligere tidspunkt, og de kan også be om et ekstra møte senere. Sykepenger kan utbetales i maksimalt 52 uker. NAV vil før utløpet av sykepengeperioden, vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves. (Trygdeloven §8.7, §8.12)

Kommentar: Detaljert informasjon om sykmelding og sykepenger er gitt på nav.no og det er i hovedsak på denne digitale plattformen kommunikasjonen rundt sykmelding, sykepenger og oppfølgingsplan skjer. Sykmelding sendes digitalt fra legen via NAV. For å få utbetalt sykepenger, må den ansatte for hver sykmelding sende inn søknad om sykepenger.

Enkelte arbeidsgivere betaler sykepengene til den ansatte også etter de 16 første dagene, de får da sykepengene refundert fra NAV. Når NAV skal betale sykepengene direkte til den ansatte, må arbeidsgiveren gi NAV diverse lønnsinformasjon. Det kan være lurt av den ansatte å passe på at arbeidsgiveren oversender denne informasjon så fort som mulig for å unngå at utbetalingen av sykepengene blir forsinket.

Dersom man er langtidssykmeldt, er det svært viktig å samarbeide med både arbeidsgiveren og NAV. Arbeidsgiveren kan avslutte ansettelsesforholdet når den ansatte har vært sykmeldt i 52 uker. Etter dette er det NAV som kan bistå med tiltak og økonomiske godtgjørelser.

  

Permisjon

Loven gir detaljerte regler knyttet til rett til permisjon i en rekke livssituasjoner. Dette gjelder blant annet ved svangerskap og fødsel, amming, ved barns sykdom og legebesøk og ved barnepassers sykdom. Flere av permisjonsrettighetene gjelder begge foreldre, og for enkelte permisjonsrettigheter er det økt omfang om man er aleneforelder.

Det er også permisjonsrettigheter knyttet til permisjon ved utdanning, militærtjeneste og pleie av syke nærstående familiemedlemmer. (Arbeidsmiljøloven §12)

Personer som har andre religiøse høytider enn de offentlige hellligdagene, har rett til permisjon på disse. Permisjonsretten gjelder både fra arbeid og skolegang, og gjelder i opptil to dager per år. Fraværet må varsles 14 dager i forveien. Arbeidsgiveren kan kreve at den ansatte tar igjen tapt arbeidstid på et annet tidspunkt. (Trossamfunnsloven §18)

Det er ulike regler for lønn under permisjon avhengig av typen permisjon. (Trygdeloven)

Kommentar: Mange arbeidsgivere gir permisjon utover det loven krever, det kan f.eks. være fri ved flytting, ved begravelse til nærstående og ved barnehage- og skolestart. Det vanlige er at denne typen fri gis som permisjon med lønn.

 

Arbeidsmiljø

Loven stiller krav til at arbeidsmiljøet skal være forsvarlig ut fra hensyn til arbeidstagernes fysiske og psykiske helse og velferd. For å sikre at hensynet til de ansattes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiveren sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstagerne og deres tillitsvalgte.

Alle virksomheter med mer enn 10 ansatte skal ha verneombud. Verneombudets oppgave er å ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, dvs. sikkerhet, helse og velferd.

Virksomheter med minst 50 ansatte er i tillegg pålagt å ha arbeidsmiljøutvalg. Disse skal bestå av representanter fra arbeidsgiverne og de ansatte og har som oppgave å arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. (Arbeidsmiljøloven §3, §6, §7)

Kommentar: Arbeidstilsynet har som oppgave å følge opp at virksomhetene følger arbeidsmiljølovgivningen og holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Arbeidstilsynet kan varsles dersom det er kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, men som hovedregel skal man varsle internt først. Varslingen til arbeidstilsynet kan skje anonymt. På arbeidstilsynet.no finner man beskrivelse av alle de viktigste reguleringene i arbeidsmiljøloven.

 

Tilrettelegging for arbeidstakere

Loven inneholder krav om tilrettelegging i utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon for at den ansatte skal kunne lykkes, trives og få faglig og personlig utvikling. Dette omfatter blant annet tilpasning av arbeidssituasjonen til den enkeltes arbeidsevne, kunnskap og andre forutsetninger. (Arbeidsmiljøloven §4.2) 

 

Diskriminering

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, alder eller medlemskap i arbeidstagerorganisasjon er forbudt. Det samme gjelder diskriminering av deltidsansatte og midlertidig ansatte. Bestemmelsen gjelder alle sider ved arbeidsforholdet. (Arbeidsmiljøloven §13)

Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling som gjør at en person behandles dårligere enn andre. (Likestillings- og diskrimineringsloven §2)

Kommentar: Om man mener at man er utsatt for diskriminering eller urettferdig behandling og trenger råd og veiledning om dette, kan man kontakte likestillings- og diskrimineringsombudet. Saker om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse kan klages inn for diskrimineringsnemnda. Det er gratis å få en sak behandlet av nemnda.

 

Alderspensjon

Ved oppnådd pensjonsalder vil man dersom man har opparbeidet rett til pensjon, få utbetalt alderspensjon fra det offentlige; folketrygd. Inntekten gjennom yrkeslivet danner grunnlaget for den senere utbetalingen av alderspensjonen. (Folketrygdloven §19, §20) 

Det er lovpålagt både for private bedrifter og for stat og kommune å spare til alderspensjon for sine ansatte. Dette er en pensjon som kommer i tillegg til folketrygden. Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Lov om Statens pensjonskasse

Kommentar: Det kan være lurt at den ansatte selv følger med på om arbeidsgiveren etablerer tjenestepensjonsordning. Når dette er etablert, vil den ansatte som hovedregel motta dokumenter med informasjon om ordningen.

Det har vært begrensninger i kravene til private bedrifters pensjonssparing for sine ansatte, men fra 2022 vil det innføres endring i lovverket for OTP som tilsier at pensjon skal opparbeides for all inntekt.

  

Oppsigelse

Oppsigelse skal skje skriftlig. Før en arbeidsgiver kan bestemme seg for å si opp en ansatt, må spørsmålet drøftes med den ansatte og den ansattes tillitsvalgte. Dersom oppsigelse kommer fra arbeidsgiveren, er det krav til hvordan oppsigelsen skal leveres og til hva den skal inneholde.

Ansatt kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet. En ansatt kan ikke sies opp som følge av graviditet, permisjon eller som følge av fravær på grunn av sykdom eller ulykke (de første 12 månedene). Om den ansatte får oppsigelse i prøvetiden, kan oppsigelsen kun være begrunnet i tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet.

Oppsigelsesfristen skal være på minimum 1 måned. Er man i prøvetid, skal oppsigelsesfristen være på minimum 14 dager. Oppsigelsesfristen løper fra første dag i måneden etter oppsigelsen fant sted.

En ansatt som får oppsigelse kan kreve å få oppgitt årsaken til oppsigelsen. Loven har også reguleringer av situasjoner som gir en oppsagt arbeidstager rett til å kreve forhandling, reise søksmål og rett til å fortsette i stillingen.

Etter lovlig oppsigelse har den ansatte krav på attest.  

En ansatt kan avskjediges med påbud om å slutte øyeblikkelig dersom vedkommende har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av avtalen. (Arbeidsmiljøloven §15)

Kommentar: Det vanlige er en oppsigelsesfrist på 1 måned i prøvetiden og 3 måneder ved fast ansettelse. Det er viktig å være klar over at man har et like sterkt oppsigelsesvern i prøvetiden som når man har fast ansettelse. I et drøftelsesmøte før en evt. oppsigelse, kan det være lurt av den ansatte å ta med seg en annen person som støtte. Om man er organisert, kan dette være en representant for fagforeningen.

Norge er i verdenstoppen når det kommer til arbeidsrettigheter. Likevel forekommer det mye dårlige arbeidsforhold, og som ny i Norge kan det være vanskeligere å vite hvilke rettigheter du har. Det er to ting du burde gjøre for å forebygge at du kommer i en vanskelig arbeidssituasjon: 1) lære litt om grunnleggende arbeidsrettigheter, og 2) melde deg inn i en fagforening.